Digitale bilder - hvordan og hva

Her er en god hjemmeside som fokuserer på digitalt foto og hvordan behandle det for best mulig gjengivelse på trykk eller web. Det er også tips om hvordan slike foto bør komprimeres før de sendes på epost. Det er informasjon om hvilke formater som finnes og hva som er fordeler og ulemper ved de enkelte formater.

Jeg tror mange kan trenge slik informasjon som dette og vil kunne lære seg gode rutiner ved å lese litt på denne hjemmesiden: http://www.rideau-info.com/photos/index.html

Slektstavler

Jeg fikk et spørsmål i dag om slektstavler til å fylle ut online, for så å printe ut. Jeg har en gang sett et websted som kan gjøre dette, og hvor man så får tilsendt resultatet for en sum penger. Siden jeg ikke var i stand til å finne igjen dette, velger jeg å legge noen andre tips her til måter å gjøre dette på.

Den enkleste løsningen vil nok være å laste ned et av de mange gratisversjonene av et slektsprogram, fylle inn opplysningene og så bruke en av rapportene i programmet til å skrive ut treet.

Det finnes også slektsprogrammer på nett som kan brukes til dette, men jeg vil ikke anbefale dem til slektsforskning, kun for å fylle ut allerede kvalitetssjekket slekt for utskrift av rapporter og slektstrær: www.geni.com og www.myheritage.com er to slike.

Det finnes steder på nettet hvor du kan finne tavler som håndtegnes og selges, men da til en pris på flere tusen kroner. Eksempelvis her: http://geneamurgia.com/?page_id=12 

Her er en lenke til flere titalls muligheter til å bruke blant annet word, excel og andre vanlige programmer til å lage trær med http://www.cyndislist.com/supplies/printable-charts-and-forms/ 

Slektstavler kan også lages for eksempel i InDesign eller andre mer profesjonelle dataprogrammer, men da kreves det en god del forkunnskaper.

Menighetsbladene - kilde til nyere viten om slektens gang

En rask gjennomgang av situasjonen på menighetsblad-fronten i en del av "mitt" område viser følgende:

Biri: Her finnes bladet på nett helt fra 2004 til siste nummer. Det gir meg døpte, viede og døde med navn. Det gir også årlig statistikk over disse i tillegg til innmeldte og utmeldte mm.

Kirkene i Vardal og Gjøvik-området: På nett fra nr. 1-2003. Inneholder døpte og døde, også her bare med navn.

Vestre Toten: Ikke på nett så langt jeg kan se.

Østre Toten: Her ligger siste nummer ute på nett. For Hoff-Kapp og Nordlien er det døpte med navn og døde med navn og fødselsår. For Kolbu er det kun navn både på døpte og døde. For Balke kirke er det statistikker for året. Det er dåpsdato og navn på de døpte, for døde er det dato navn og fødselsår.

Dette er opplysninger det ellers kan være vanskelg å få fatt på. For de som har slekt andre steder i landet vil jeg anbefale å søke på nett etter menighetsblader der du har slekt, eller her på menighetsblad.no

Bildet er forøvrig av Hoff kirke i Østre Toten.

De første emigranter fra Toten

På våren 1846 var det 16 personer fra Totenvika og Skreien som brøt opp fra sine hjem og begynte den lange ferden til det forjettende landet i vest som det hadde gått så mange jetord om. Bladet "Lillehammer Tilskuer", som var sterkt imot utvandringen, skriver den 5. mai dette året om begivenheten: " Ogsaa nu i disse Dage skulle flere end 20 Emigranter fra østre Toten tage afsted....Naar skal da engang dette sørgelige Uvæsen ophøre?". Dette "Uvæsen opphørte ikke, tvertimot nærmere 9000 totninger fulgte etter disse første de neste åtti årene.

Skipet som skulle frakte totningene til Amerika var briggen "Trikolor" av Tønsberg, kapteinen var Hans Friis. Han var en veteran i emigrantfarten, allerede i 1837 hadde han vært med på å frakte emigranter til Amerika. Dette skulle bli hans nest siste tur, i 1847 bosatte han seg i sambandsstatene og ble der til sin død. Da "Trikolor" la fra kai i Christiania var det 98 emigranter ombord og 835 skippund jern, målet var New York og dit kom de 25 juli, etter vel åtte uker i sjøen. I land steg 21 svensker og 78 nordmenn for å fortsette reisen vestover. Totningene hadde forøket sitt antall underveis da Marie Pedersdatter Holen hadde født en datter under overfarten.

For de som har totninger som utvandret har Vest-Oppland Slektshistorielag en helt fantastisk god oversikt på disse på nett. Se her: Emigrantprosjektet Toten

Slekt i Slesvig?

Jeg ble tipset gjennom et innlegg på Facebook om en meget nyttig side som gir en oversikt over Slesvig-området. Siden har en del gamle kart og den har gode oversikter over stedsnavn i Slesvig. Det fiffige med den er at her er det mulig å finne navnene i dansketiden og samtidig finne ut hva det het når området var tysk.

Kort fra innledningen: Hertugdømmet Slesvig var sammen med Holsten under dansk herredømme indtil 1864. Hele Slesvig var dernæst under tysk (prøjsisk) herredømme i perioden 1864-1920 (Kongeågrænsen). Siden 1920, hvor den nuværende dansk-tyske grænse (Skelbækgrænsen) blev fastlagt, er Slesvig delt i to dele.

All ære til Hans Christophersen som har denne siden: Slesvignavne.

XXXI Congress of Genealogical and Heraldic Sciences

Arbeidet med forberedelsene til arrangementet XXXI Congress of Genealogical and Heraldic Sciences går sin gang. Norsk Slektshistorisk Forening og Norsk Heraldisk Forening er i ferd med å bemanne de forskjellige komitéene som skal sy sammen kongressen.
Den genealogiske og heraldiske verdenskongress avholdes hvert annet år og en kort beskrivelse av hva dette er og hvor kongressene tidligere er holdt finner du her på Wikipedia 
Den 30. kongressen i rekken vil bli holdt 2012 i Maastricht


Det var på tide at  Norge fikk ansvaret for kongressen etter 30 utenlandske arrangementer. Det kommer til å bli spennende, og jeg tror de to foreningene kommer til å ha stort utbytte både av arbeidet med arrangementet, og ikke minst gjøre seg kjent i internasjonal sammenheng. Foreningene møtes igjen mandag for å jobbe videre.

Krigen ingen ville ha - NRK P2 i dag kl 16:03

I hundreåret fra 1715 til 1814 var det 36 store og små kriger som herjet Skandinavia. Danmark-Norge balanserte mellom de fem stormaktene Frankrike, Østerrike, Storbritannia, Russland og Preussen. I praksis betød det at kongen i København tok imot store pengesummer som betaling for ikke å gripe inn eller stille tropper til disposisjon for sin alliansepartner. Og nesten alltid sviktet Danmark-Norge sine allierte. Nektet å stille opp eller skiftet side. Men på grunn av sin geografiske beliggenhet med kontroll over Øresund og sin store flåte, fikk Danmark-Norge likevel stadig tilbud om nye allianser.

Hør sendingen på radio eller les mer om den her på Samfunn i krig 1808

Svensker og slektsforskning

Bare en kort informasjon her om at Sverige har en "Slektsforskningens dag" tredje lørdag i mars hvert år. For de som har anledning til å reise er det hundrevis av arrangementer i vårt naboland i helgen.  
 
For de som må holde seg hjemme har blant annet Arkiv Digital gratis tilgang i helgen. De kjører også tilbud på abonnement for dem som har tenkt på dette. Det er litt rimeligere enn ellers i året.

Med Släktsforskningens dag i mars og Svenske Släktforskerdager i august må det bare innrømmes at Norge har et stykke igjen før vi kan si at det er samme interesse her til lands. Nå er det selvsagt de kommersielle krefter i Sverige som er med på å arrangere og drive interessen opp, men det er altså langt større interesse for slektsforskning i vårt naboland enn her hjemme. Det er bare sånn.

Encyclopedia Britannica trykkes ikke lenger

Etter 244 år som trykt utgivelse har det blitt bestemt at verket ikke lenger skal trykkes. Siste trykte utgave på 32 bind ble utgitt i 2010 og heretter vil den bare tilgjengeliggjøres på nett.

Presidenten i "Britannica" uttaler følgende om internett og leksika:
"Google's algorithm doesn't know what's fact or what's fiction. So Wikipedia is often the No. 1 or No. 2 result on search. But I'd bet a lot of money that most people would rather use Britannica than Wikipedia."


Les hele nyheten

Genealogisk og Heraldisk Verdenskongress i Oslo 2014

Det er mye spennende som skal foregå i jubileumsåret 2014. Det er 200 år siden Eidsvollsforsamlingen. Norsk Slektshistorisk Forening feirer det med to store begivenheter. Jeg vil senere blogge om den andre, nemlig utgivelsen av en bok om Eidsvollsmennenes slekt. Men i dag altså om den 31. verdenskongress for Genealogi og Heraldikk som for første gang legges til Norge. Norsk Slektshistorisk Forening og Norsk Heraldisk Forening har i samarbeid søkt om, og fått denne kongressen hit til Norge. Medlemmer fra begge foreningene har startet arbeidet med planleggingen av arrangementet, og neste møte i komiteen er til uken.

Da vil blant annet mandatene til komiteene som skal arbeide med dette bli klare, og det jobbes med å få bemannet alle underkomiteer med folk som ønsker å være med. Vi går spennende tider i møte, folkens.

The National Archives - 1001 treff på Norway

Englands nasjonale arkiv har også godbiter for oss nordmenn. Ikke minst har de nå sluppet en mengde stoff om Titanic i forbindelse med at det er 100 år siden skipet sank. Et lite søk på ordet "norway" ga 21 treff. De betyr altså at det var 21 nordmenn med på Titanic og navn, alder, passasjerklasse og noe mer informasjon er mulig å hente opp fra The National Archives. De digitale listene blan annet over omkomne kan hentes gratis, lastes ned og leses som en pdf-fil. Er det noen som har slektninger som var med Titanic, ta en tur til The National Archive og let dem opp på denne lenken: http://www.nationalarchives.gov.uk/titanic/

Do you have an ancestor or relative that was on board Titanic, visit the link above.....

For dere som har nordmenn med andre skjebner i England enn drukningsdøden så finnes det opplysninger å hente for dere også. Et generelt søk på Norway gir 1001 treff. Ikke alle disse er persontreff, noen gir nok treff kun på landet Norway, men mange av treffene er brukbare. Blant annet finnes det 60 skifter med knytning til Norge. Som eksempel herfra kan nevnes skiftet etter Ness Nelson, Mariner of Larwick, Norway i 1713 eller skiftet etter George Cornelius fra Fredrick Hall, Norway fra 1696 eller Carsten Ecckhoff or Eckhoff fra Baregon, Norway. Her skal vi nok innom byene Larvik, Halden og Bergen :-)

Det finnes også eldre dokumenter. Blant dem et dokument fra en rettssak i 1277 i Newcastle som nevner en norsk handelsmann ved navn Tjodrek eller Tydricus angående en båt med kull som hadde blitt stjålet fra ham.

Skiftene koster 3.50 pund å laste ned, mens både de eldre dokumentene og listene fra Titanic er gratis. Så her er det muligheter for å finne interessante ting for de fleste. Online dokumenter finnes altså i mengder her http://www.nationalarchives.gov.uk/documentsonline/default.asp

Håpets havn/Harbour of Hope

Rett etter den andre verdenskrigs slutt ankom nesten 30.000 fanger fra de tyske konsentrasjonsleirene, flere av dem mer døde enn levende til Malmös havn – håpets havn. Mange var redde og usikre. Disse fangene som hadde overlevd er en del av vår historie, og en del av vår slektshistorie også. Det har blitt arbeidet mye med listene over disse fangene, og de er tilgjengelige for dem som lurer på om det var noen av deres som kom levende fra det. Jeg har sett listene fra Malmø havn og de er fulle av norske navn, mange jøder selvsagt, en mengde polakker og andre nasjonaliteter også. Mange av disse bosatte seg blant annet i Norge etter at de kom tilbake.

Nå vises filmen Håpets havn i Norge. Filmen viser i unike arkivopptak – i blendende klart sort/hvitt, hvordan fangene får mat, medisin, blir avluset og gitt klær. Filmen beretter også om noen av disses videre skjebne. Jeg undres på om noen kommer til å kunne gjenkjenne sine slektninger i denne filmen?

Den genealogiske foreningen G-gruppen har bidratt til at filmen har blitt som den har blitt. Filmen skal vises ved Eurodok-festivalen på Cinemateket i Oslo 22. og 24. mars 2012.

Her er litt informasjon om filmen:

http://www.nfi.no/kalender/cinemateket/eurodok/nyhetsarkiv/her-er-eurodok-programmet

http://www.nfi.no/103552/harbour-of-hope

Slekt og eventyr. Henger det sammen? :-)

Lundeætten fra Biri

Siden jeg også er av Lunde-slekt, så måtte jeg jo "google" dette navnet og kom dermed over et eventyr fra Asbjørnsen og Moe som omhandler slekten. Selv må jeg si den er veldig morsom og gir et helt annet bilde av en slekt enn det som vanligvis forekommer. Historien har de tydeligvis fått fortalt på bygda og deretter gjengitt i eventyrsamlingen sin. Den går som følger:

For en del år siden reiste jeg nordefter til Gudbrandsdalen, over Hadeland og Toten, på vestsiden av Mjøsen. På Sveen, et skifte i Biri, fikk jeg en doven hest og en noe gammelaktig, snakkesyk mann til skysskar. Ingen av delene tok jeg meg nær av. Det hadde ingen hast; Svennes, hvor jeg som vanlig aktet å prøve gjestfriheten og ta nattekvarter, kunne jeg nå i god betids, og mannens sjeldne livlighet og treffende bemerkninger om flere av bygdens folk, som jeg kjente, forsonte meg lett med hans ualminnelige snakkelyst. Dertil kom at det var en deilig vårlig aften. Solstrålene brøt glitrende og tindrende i Mjøsens flate, farvet skyene og spilte mellem det unge løv. Åsene i Fåberg, som begrenset landskapet fjernt i nord, ble mørkere og tapte seg i dype blå og fiolette toner, mens aftensolen la sin gylne glans over den rike Ringsakerbygd på fjordens østside.

Da vi var kommet et stykke forbi "Odden", fikk hesten det innfall åstanse i en bakke. Nesten rett frem for oss lå Biri kirke i noen avstand, og til venstre lenger bort på en høyde lå en gård med en mørk ås i bakgrunnen. Jeg husket ikke navnet på den og spurte om det.

"Det er Lunde," sa mannen. "Det er rart Di ikke veit det, Di som er så kjent her. Di har da visst hørt tale om "Lundeblod" og "Lundetull"; det er velkjent ord i Biri det, veit jeg."

Nei, det kjente jeg ikke til og ba ham fortelle, noe han straks var villig til.

"På det Lunde," begynte han, "har der alltid vært rare folk; de sier der har vært huldrefolk, og rent annleis har de også vært enn alle andre mennesker; derfor er "Lundeblod og Lundetull" kommet for orde her i Biri. En gang var ei kjerring på Lunde, som hette Åse. Hun blei borte i barnseng, og det låg en olderkubbe i senga istedenfor henne. Sia den tid er det blitt skikk her å sette kniver over alle dørene når ei barnsengkone får de første rier, forat der ikke skal komme trollskap til henne. Det var de underjordiske som tok henne, og de hadde vært etter henne lenge før også, for da det var festerøl for henne på Lier, tok de henne og satte henne på hue i et vasskar, men da var det så mange folk som sto ute på tråkka, at hun ikke kom til skade; og så sa det borte i bakken ved stabburet at det kom av hun ikke hadde festering. Men sia den tid går hver skarvejente, som har seg en fant, med festering.

Sønn etter denne Åse hette Dagfin, og det var en kar for seg sjøl det også. Så knapp og gjerrig var han, at det ikke var noe lag på det; når han skulle hogge ved, satte han stabben utafor kjøkkendøra og sa til fattigfolk: "Gå ikke inn, for kjerringa er så knapp og så gjerrig, du får ikke noe av henne likevel." Men det var ikke sant; Eli var ei snill kone, og en bedrøvelig ende tok det med han, for han hengte seg i ei bjørk utafor stueveggen. Stubben av den står der ennå.

Denne Dagfin hadde tre barn, og de hette Åse, Per og Amund, og Amund lever den dag i dag, men verre folk har der vel aldri vært til. Åse hun var så mager og så fæl og stygg, at hun gjerne kunne ha skremt vettet av Fanden. Hun låg nesten bestandig i ei stor kiste med lokk på, ja rittmesteren veit nok det han, for han kom en gang til å lukke på lokket, og så stakk hun ut den tørre kloa si, riktig som ei haukeklo, og slo igjen lokket midt for nesa på han. Per han var reint huldring, han gikk og stampa småveger i alle jorda sine med et grev, og reiv opp bringebærbusker og jordbærblomster, forat det ikke skulle komme folk og unger dit og sanke bær. Om sommeren gikk han mye og dreiv om på åsene og i fjellet og såg på hestene, for han kjente alle de hester som fans i bygda, og mange fra andre bygdelag og. Sjøl hadde han også alltid staute og gjeve hester, men han temte dem aldri før de ble seks, sju år gamle; da tok han dem med til skogen og hogg ned ei stor gran, spente dem for den og lot dem dra den heim, så blei de spake, må vite; og når han skulle selge hester eller kuer, hadde han også en rar skikk; han bora et hol i stallveggen og tok en dott av rumpa og slo fast med en plugg, og lot så dyret gå, så dotten blei sittende igjen; det gjorde han, forat de ikke skulle dra lykka fra garden, og hele sørveggen sitter full av plugger og tagldotter den dag i dag er.

Per Lunde gikk ofte til kjerka, men han gikk aldri inn, uten han var til alters. Mens almugen hørte gudsord, gikk han om på hestegarden og snakka med hestene. Og når der var altergang, smaug han ned i likkjelleren og satt der til andre kom fram til alteret, så kom han fram, og når han hadde nytt sakramentet, gikk han til kjellers igjen, til almugen var gått ut av kjerka. Per Lunde var mye for å tjærebre allting med; han tjærebredde seg sjøl imellom, og han tjærebredde stabbursflesket sitt og slo det fullt med skomakerpinner. Da han var død, var det et heilt stabbur etter han fullt av ull og uhekla lin, og flesk og smør, som var mange år gammalt, og så harskt og beiskt som galle; men stabburet det hadde han spikra til og lukt med ploglenker på alle kanter. Ja, han var riktig en rar kar den Peren, for en gang mens gamlelensmannen levde, kom han til han og ga han en hestesko til ferskmat. Han døde da, men han døde ikke noen udød, som folk trudde. Etter han fikk Amund garden, og han lever ennå. Han er den likeste av dem, for han har vært ute blant folk og tent som dragon for Bratter. Det er en stor, svær, feit mann, men han er så blass i ansiktet som et lik. Han er nå litt rar han også, for en gang rittmesteren kom på visitering, paraderte Amund på garden med en fôrtapp under armen istedenfor furasjerlue, og så var han så slem etter brennevin, han drakk et par potter om dagen, sa de. Her et år begynte han å drikke rødvin, men det holdt han snart opp med, for han syntes den var for sur. Nå drikker han fire potter kaffe om dagen, og dessimellom ligger han på badstua og heter den og tuller seg inn i skinnfeller. Om sommeren kler han varmen ute, for jo varmere det er, dess flere trøyer tar han på.

Men så var det gamle Åse Lunde. Lang tid etter at hun var blitt borte, gikk Hans Sigstad og leitte etter hestene sine på Sigstadmoene; men før han visste hvorledes det var, så kom han ved domsteinene, og der var han inne ensteds som han aldri hadde sett før, og det var så gildt der liksom på et slott. Der gikk ei kjerring og stelte, og henne syntes han at han skulle kjenne, men han kunne ikke huske hvor han hadde sett henne.

"Kjenner du ikke meg, du?" sa hun.

"Jo, jeg synes nok jeg skal kjenne deg," svarte han.

"Ja, jeg er Åse Lunde, som blei borte i barnseng," sa hun. "Jeg kjente deg vel, da du var en smågutt, og her har jeg vært sia den tid. Hadde de bare ringt litt med kjerkeklokkene den gangen jeg blei borte, så hadde jeg sloppet herfra; for jeg hadde alt det ene beinet over hafella, men så holdt de opp, og jeg måtte tilbake igjen. Du går og leiter etter hestene dine du," sa hun, "men jeg skal si deg det at mannen min og grannene hans de kjører med dem hvert øyeblikk, og det kommer av at guttene dine slår etter hestene med bikselet, når de slipper dem. Men nå kommer mannen min snart heim, og treffer han deg her, så farer du ille."

Sigstaden gikk og fann hestene sine straks etter. Sia har ikke noen hverken hørt eller spurt Åse Lunde; men er hun ikke død, så lever hun vel ennå og bur i huldreslottet ved domsteinene på Sigstadmoen." - Skyggene steg lenger og lenger frem over Birisiden og Mjøsen; aftenens svalhet hvilte over egnen. Vinden kom og suste og hvisket i trærnes kroner og bar med seg bud og hilsen fra den blomstrende hegg og alle markens og skogens duftende blommer til fuglene, som nyss var kommet hjem fra Syden, og nu satt bak løvet og drømte om de deilige eventyr, de hadde opplevd på sine reiser i Grekenland og Marokko.

Det siste stykke av veien gikk hurtig. På Svennes fikk jeg bekreftelse på riktigheten av, at Per Lunde hadde gitt gamlelensmannen en hestesko til ferskmat, plugget sine hester fast ved halen i stallveggen, når han skulle selge dem, og i det hele på troverdigheten av min skyssgutts fortellinger.

---

Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 10.11.1994. (dd.mm.yyyy) Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Alle tekster kan fritt distribueres, så lenge det ikke taes betalt for dette. Vennligst behold denne innledningen.

Hvorfor Husingen?

Jeg har valgt et brukernavn her som kan trenge en liten forklaring. Det passer godt som mitt første blogginnlegg. Blant mine forfedre finnes en familie Husing fra Nordre Land. Opprinnelsen til etternavnet er ukjent. I bygdeboken for Land bind 2 finnes imidlertid en artig observasjon om dette, som gjorde at jeg syntes det egnet seg for bruk i denne bloggen. Det fortelles nemlig at det i Land har befunnet seg en mann ved navn Husin. Mannen skal ha vært trollkyndig og en teori går på at mannen har hatt en forbindelse til "min" Husing flere generasjoner senere.